Kronikk av utvalgsleder Torunn Lauvdal

Sørlandet i verden – verden på Sørlandet

av Torunn Lauvdal, leder av Sørlandsutvalget

De to statsrådene Liv Signe Navarsete og Trond Giske oppnevnte i 2011 Sørlandsutvalget. Utvalget ble bedt om å utrede hvordan næringslivet på Sørlandet kan videreutvikles og styrkes. Utredningen blir overlevert de to statsrådene under et arrangement under Arendalsuka.

Den globale utviklingen, klima og miljø, framtida for petroleumsbaserte næringer og den digitale revolusjonen har stått sentralt i utvalgets arbeid.

En eksportrettet industriregion

Sørlandet er en region i vekst. Fra 2000 til 2011 økte antall arbeidsplasser i næringslivet på Sørlandet med 28 prosent. Økningen for landet ellers var 12 prosent. En viktig årsak til utviklingen er veksten i oljeteknologiindustrien, som de siste årene har blitt en av de viktigste vekstnæringene både for Norge og Sørlandet. Denne industrien er den første store eksportnæringen som ikke selger naturressurser eller foredlede naturressurser, men teknologi og kompetanse.

Industrien på Sørlandet har i stor grad utenlandske eiere. Utenlandske investorer er viktige for Sørlandet. En nasjonal prioritering av Sørlandet vil gi globale næringsaktører trygghet for at dette er en god region å investere i.

Klyngene

Næringsklynger er en samling av bedrifter som samarbeider om felles utvikling. På Sørlandet er NODE (oljeteknologi), Eyde-nettverket (prosessindustri), Usus (kultur og reiseliv), DIGIN (IKT) og Arena Fritidsbåt gode eksempler. Nyere nettverk er Sørlandsporten Teknologinettverk og Lister Alliance. Klyngene har bidratt til å profesjonalisere bedriftene. De har også bidratt til en sterkere grad av samordning med utdannings- og forskningsinstitusjoner, og med det offentlige. Slik har det sterke samarbeidet på Sørlandet bidratt positivt til veksten. Utvalget ser det som svært viktig at man fortsatt gir klyngene gode rammebetingelser.  Samtidig må vi ikke bare ha fokus på eksisterende næringer, men også legge til rette for nytt næringsliv.

Fornybar energi

Norge er den største vannkraftprodusenten i Europa. Nærheten til kontinentet og tilgangen på fornybare energiressurser gjør Agder til et naturlig knutepunkt for fornybar energiproduksjon og -eksport. I Europa utvikles mer og mer vindkraft og solkraft. Vannkraft kan bli viktig også som balansekraft, ikke minst på grunn av magasineringsmulighetene. Dette vil kreve tunge investeringer i infrastruktur og kompetanse.

Ny miljøteknologi vil gi grunnlag for ny næringsvirksomhet. I Regjeringens melding om næringspolitikken fremheves at Norge skal bli en viktig leverandør av miljøteknologiske løsninger.  Flere Sørlandsbedrifter jobber med utvikling av miljøvennlige energikilder. For å oppfylle Regjeringens visjon kreves det at vi i et internasjonalt samarbeid bygger opp kompetanse og forskning som styrker energibransjens konkurransekraft. Utvalget mener at Sørlandet bør ha en sentral rolle i en slik oppbygging.

Forskning, kunnskap og innovasjon

Utvikling av nye produkter, prosesser og tjenester i næringslivet bygger både på erfaring i samarbeid med leverandører og kunder, og innsats i forskning og utviklingsarbeid. En kombinasjon av erfaringsbasert kunnskap og akademisk forskning gir bedre grunnlag for økt nyskaping og konkurransekraft. Utvalget mener at økt forsknings- og utviklingsarbeid, ved universitetet og i samarbeid mellom forskningsmiljø og bedrift, vil være den sterkest driveren for styrking av det eksisterende næringslivet og å skape nytt næringsliv på Sørlandet. UiA skal ha rollen som motor i denne utviklingen. Det krever finansiering på universitetsnivå. 90 prosent av forskningsmidlene i Norge går til Oslo, Bergen og Trondheim. Når det forventes et stadig nærmere samarbeid mellom universitet og næringsliv, og de tyngste næringene er spredt utover landet, må de sentralistiske forskningsprioriteringene revurderes. For de nye universitetene, som UiA, har nettverk og samarbeid vært fremtredende trekk. FoU i samarbeid med omgivelsene har vært en selvfølge. Dette gjelder også utdanningene. Det er behov for flere ingeniører. Studenter som har lært gjennom oppgaver i bedriftene, blir gode ingeniører.

Regionens sårbarhet

De store næringene på Sørlandet er konjunkturavhengige. Utvalget peker på at vi må bygge ny virksomhet i regionen for å få flere ben å stå på. Det kan skje i eksisterende næringer. Kultur og reiseliv er eksempler på næring som er i god utvikling på Sørlandet, men som samtidig trenger støtte for å ta ut potensialet. Men vi må også skape nye næringer gjennom forskning og utviklingsarbeid.

Det er viktig at vi har et offentlig finansiert virkemiddelapparat som kan være fødselshjelper og bistå i fremveksten av selskaper. Det finnes mange nasjonale ordninger som hver for seg er gode, men som kan være fragmenterte og uoversiktlige. Med dagens fokus på regionale nærings- og innovasjonssystemer bør det etableres en regional samordning av virkemiddelapparatet.

Veivalg for vekst

Budskapet fra politikere og næringsledere i hele Agder er entydig og klart: bedre samferdsel er det viktigste for økt vekst og utvikling. Bedriftene er avhengige av rask og enkel tilgang til leverandører og markeder, og de lokale arbeidsmarkedene må bli større.

Sørlandet og Telemark ligger mellom de to største vekstområdene i Norge, Oslo-området og Rogaland. Utbyggingen av E18 og E39 går for sakte. Sørlandets flyplass, Kjevik, har for svakt rutetilbud. Dette må det gjøres noe med. En sammenkopling av Vestfold- og Sørlandsbanen må forseres, og det bør tas nasjonale grep for utbygging, koordinering og samordning av havner i regionene.

Hoveddelen av arbeidsplassene på Sørlandet er konsentrert i de største byområdene. Bedre lokale kommunikasjon vil gi mer effektive bo- og arbeidsmarkeder og dermed bedre rammebetingelser for arbeidsliv og for levekårsutviklingen. Bedre infrastruktur vil kunne knytte flankene i Agder tettere til vekstdriverne i landsdelen, og dermed bidra til at vekstkraften kommer hele landsdelen til gode.

Økt yrkesdeltakelse

Levekårsutfordringene på Sørlandet er vel dokumenterte. Lav yrkesdeltakelse henger nært sammen med strukturen i arbeidsmarkedet og kompetansen i befolkningen. Høyere produktivitet, automatisering og større kunnskapsintensitet i industrien har bidratt til at noen faller utenfor. Frafallet i videregående skole og andelen unge uføre er bekymringsfullt.  Skal hele Sørlandet inn i kunnskapssamfunnet må det et løft til.

Tiltak og debatt

Utvalget fremmer en rekke forslag til tiltak, og regner med at regjeringen vurderer og følger opp disse. Det er utvalgets håp at rapporten som legges fram vil skape debatt i det nasjonale politiske miljøet om regional næringsutvikling, og legge til rette for en nasjonal politikk for regionale innovasjonssystemer. Det er også utvalgets håp at utredningen virker mobiliserende for Sørlandet. Sørlandet trenger det, og Norge vil tjene på det.

Rapporten overleveres Giske og Navarsete

Sørlandsutvalget overleverer sin rapport «Sørlandet i verden – verden på Sørlandet» til nærings- og handelsminister Trond Giske og kommunalminister Liv Signe Navarsete i Arendal kulturhus fredag 9. august kl. 12.

Etter presentasjonen og overrekkelsen vil det være en partipolitisk debatt rundt temaene næringsutvikling og regional utvikling.

Utvalget ble nedsatt for å se på rammebetingelser for næringslivet på Sørlandet, beskrive behov og foreslå tiltak til styrket vekst og verdiskaping i regionen. Målet er økt velstand og bedre levekår i hele landsdelen.

Sørlandet er en av Norges viktigste eksportregioner, med tunge internasjonale aktører spesielt innenfor oljeteknologiindustri og prosessindustri.

Utvalget presenterer tiltak som skal bidra til at regionen fortsatt vil ha verdensledende industri, og samtidig skal bidra til mer balansert vekst i regionen.

Sørlandsutvalget innleder sluttspurten

Våren er kommet til Sørlandet, og snart er Sørlandsutvalget klar for å sluttføre sitt arbeid. Det har vært intense møter på slutten og forslag til tiltak har tatt form.

Utvalget legger frem sine forslag for Statsrådene Giske og Navarsete på Arendalsuka – fredag 9. august klokken 13.

Kilde: Colourbox.no

Det er i byene det skjer

Større byer i Norge drar i fra når det gjelder å trekke til seg de største talentene og sterkeste kreative ressursene til næringslivet. I rapporten ”Norway in the Creative Age”, som har sammenlignet landets byer og kommuner, kåres Bærum til landets mest kreative sted. Oslo følger på andreplass, mens Asker kommer inn som nummer tre.

Rapporten som er utført på vegne av Statens vegvesen og Abelia, viser tydelig en økning i antall personer ansatt i kreative yrker i Norge.

- Et høyt nivå med kreativitet i næringslivet er viktig. Nøkkelen her er kvalitet på utdanningsinstitusjoner som trekker til seg forskere og talenter, som igjen er med på å skape et næringsliv. Innovasjon finner sted i skjæringspunktet mellom ulike bedrifter, noe som trekker til seg flere kunnskapsrelaterte arbeidsplasser. Derfor er kreativitet en livsnerve til verdiskaping også lokalt, forteller Bjørgum i Abeila.

Du kan lese mer på Inno//design.

 

Neste møte i Sørlandsutvalget er 13. desember

 

Sørlandsutvalget skal ha sitt siste møte før jul den 13. desember i Lillesand. Det vil være tre eksterne innledere denne gangen. Kristin Wallevik, direktør i Agderforskning, skal fortelle om prosjektet «Krise-omstilling-vekst». Harald Furre, leder i Oxford Research skal fortelle om det siste konjunkturbarometeret, og Roger Normann, forsker UiA/Agderforskning, skal fortelle om prosjektet «Scenarier 2029″.

Vest-Agder – best på eksport også i fremtiden?

MENONs rapport «Eksport fra norske regioner – Hvorfor så store forskjeller» gir et godt bilde av norsk eksportnæring. Rapporter tar for seg tre scenarier etter hva slags tenkt vekstregime vi kan stå overfor i fremtiden. Nyttig lesning for en eksportregion som Agder.

Rapporten kan du lese her.